Arbeiderpartiet har en plan for nordområdene. Det trengs, etter åtte år med sentralisering og idétørke fra høyreregjeringen.

Høyres Erlend Svardal Bøe og Bård Ludvig Thorheim inviterer til nordområdedebatt i Nordlys – og den trengs. Under Høyre har sentraliseringen og forskjellene økt. Skal vi snu utviklingen, må ny politikk til. Dessverre har Høyre-duoen lite nytt å bidra med.  Da Arbeiderpartiet satt i regjering sikret vi grenseboerbevis for Sør-Varanger, løsning på delelinja med Russland og et sekretariat for Arktisk råd til Tromsø, for å nevne noe. Når vi i vår nye nordområdestrategi sier at 2020-årene må bli nordområdenes tiår, handler det om at dette er vårt viktigste fredsprosjekt for å sikre trygghet i nord. Det gjør vi ved å ta lederskap for verdiskapingen og sikre arbeid og tjenester til folk. Da kan vi ikke følge Høyres oppskrift med å ha en stat som trekker seg unna. De store oppgavene løser vi best sammen, også i nord.  Arbeidsplasser skal utvikles gjennom en ny industriplan for Barentshavet og Norskehavet – og gjennom en ny strategi for reiselivet. Naturressursene i nord skal gi mer ringvirkninger lokalt, og vi blir å stille strengere krav til at inntekter, arbeidsplasser og kompetanse blir igjen når storbedrifter etablerer seg i landsdelen. Vi innfører et nærhetsprinsipp som forplikter staten å sikre tjenester nært folk. Statlige arbeidsplasser for nord, skal kunne flyttes nordover. Desentralisert utdanning skal få et løft slik at flere unge kan ta utdanning nært hjemstedet.  Vi har som mål at nordområdene skal være verdens mest bærekraftige region, som gjennom bevisst og aktiv politikk kan bli et sentrum for det grønne skiftet. Vi kan øke grønn industribygging, utvikle grønne transportløsninger og en bærekraftig forvaltning av ressursene. Innovative klimaløsninger kan bli et konkurransefortrinn for Norge. Fungerer de i nord, fungerer de overalt. Derfor vil Arbeiderpartiet innføre et eget nordnorsk katapultprogram for grønn innovasjon, som treffer næringer og utfordringer i nord spesielt.  Våre røtter og plassering forplikter. Sametinget skal gis et løft slik at deres stemme løftes i internasjonale fora og inkluderes i urfolksspørsmål. I nord møtes fortsatt utenriks- og innenrikspolitikken. Tettere samarbeid gir mer trygghet og forutsigbarhet for alle. Vi skal samarbeide mer med nabolandene i Arktis, og barentssamarbeidet skal styrkes. Og i nord skal man kunne styre utviklingen sjøl. De regionale utviklingsmidlene som Høyre stadig kutter i, skal økes. Et blått investeringsfond skal opprettes.  Mulighetene i nord er fantastiske, og potensialet er stort. Men Høyre har ikke vært villige til å gripe dem. Erna sitt løfte fra valgkampen 2013 om fem milliarder til Tromsø er fortsatt ikke innfridd, og Høyre står fortsatt på perrongen når det gjelder å ha Nordnorgebanen i programmet. Skattekuttene til de rikeste havner fortsatt hovedsakelig i sør.  En Arbeiderparti-ledet regjering vil gripe mulighetene i nord dersom vi får velgernes tillit, og vi oppfordrer alle til å lese vår nye nordområdeplan for hvordan vi vil gjøre det.