En fremtid uten hender

I Norge vil de fleste av oss kunne forvente å leve lenger enn våre foreldre og besteforeldre. Det er fantastisk. Men samtidig betyr det at befolkningen blir eldre, med langt flere eldre over 80 år, og siden man lettere blir syk ved høy alder, betyr det at flere vil leve med ulike sykdommer. Teknologien vil sikkert gjøre livet litt lettere for gamle og syke, og vi får stadig mer effektive tjenester. Men det er utvilsomt også et økende behov for helsepersonell, for hender som kan ta vare på oss. I 2040 kan vi ha behov for dobbelt så mange helsearbeidere som i dag. Allerede i dag mangler Norge 5900 sykepleiere.

Samtidig står det en lang kø av motiverte og kvalifiserte søkere utenfor høyskoler og universiteter. De får ikke studert helsefag fordi det er for få plasser. Det var 50 000 kvalifiserte søkere til helsefagstudier i fjor, på litt over 10 000 studieplasser. 4 av 5 fikk altså ikke plass. Da vi i Stortinget utfordret statsråden ansvarlig for høyere utdanning om dette, svarte hun at de har opprettet 100 nye studieplasser i 2018.

100 plasser. Det er med respekt å melde en dråpe i havet. Regjeringa mangler en politikk for å møte helsesektorens behov for flere hender. Arbeiderpartiet har i våre alternative statsbudsjetter over flere år foreslått 3000 flere studieplasser enn høyreregjeringen, med særlig vekt på yrker som er viktige for velferdsstaten. Sykepleie, vernepleie og sosionomer. Hvordan skal sykehusene, omsorgsboligene og legekontorene våre ha nok kvalifiserte fagfolk hvis regjeringen ikke vil utdanne flere?

Men det holder ikke med studieplasser. Studentene må ha praksis. De må møte pasienter tidlig i studiet og lære håndverket i helsefaget. Politikere snakker ofte om flere varme hender, men de hendene som skal inn i helseyrkene må først og fremst være kyndige. I lokalvalget som kommer bør folk se på hvilke partier som satser på praksisplasser.

Fagfeltet er også i kontinuerlig utvikling. Derfor har vi et stort behov for at folk tar etter- og videreutdanning i eldreomsorgen. Men også her er står det «lite godt» på regjeringens karakterkort. Det har vært en stadig nedgang i de som tar videreutdanning innen eldreomsorg og demens.

For få studieplasser. For få praksisplasser. For få etter- og videreutdanninger. At regjeringen ikke planlegger bedre for å dekke den økende mangelen på kvalifisert helsepersonell er egentlig en skandale. Teknologi og effektivisering er ikke nok. Vi kan ikke gå fremtiden i møte uten flere hender.

Martin Henriksen

Utdanningspolitisk talsperson, AP

Ingvild Kjerkol,

Helsepolitisk talsperson, AP