Fem bud for en ny giv i nordområdepolitikken
Av stortingsrepresentantene Runar Sjåstad, Marianne Sivertsen Næss (Finnmark Ap), Cecilie Myrseth, Nils-Ole Foshaug (Troms Ap), Mona Nilsen, Øystein Mathisen, Karianne B. Bråthen (Nordland Ap)
Det finnes utfordringer i nord, men mulighetene er mye større! Nå har vi fått en regjering som ser mot nord og ser mulighetene. Arbeiderpartiet vil i regjering føre en nordområdepolitikk som er nærmere folk, grønnere og oppdatert for det sikkerhetspolitiske landskapet vi møter på 2020-tallet. Derfor lanserer vi fem bud for en ny giv i nordområdepolitikken.
1. Nordområdene skal være et sentrum for bærekraftig energi, teknologi og mat.
Det grønne skiftet, industriutvikling og nordområdepolitikk henger uløselig sammen. I nord har vi de beste forutsetninger for å satse på batterier, hydrogen, ammoniakk og havvind. Nøkkelen er de naturgitte forutsetningene, som nærhet til havet og tilgang på fornybar kraft. Og med svake overføringslinjer mellom nord og sør, må kraften brukes opp her! Det gir fantastiske vilkår for grønn, kraftkrevende industri. Grønn industrisatsing i Narvik, hydrogenprosjekter i Berlevåg og Hammerfest, batteriprosjektet i Mo og energigjenvinningsanlegget i Straumen er alle eksempler på at nord skal gå foran i det grønne skiftet.
Skal vi lykkes, må vi føre en aktiv, men smart næringspolitikk. Det handler om å utløse privat kapital og avlaste risiko. Vi må også bygge den infrastrukturen som trengs. Og ikke minst må sørge for at mer av verdiskapingen blir igjen i nord.
Verden trenger ikke bare mer energi og grønn teknologi, men også mer bærekraftig mat. Vi skal og må forvalte fiskeriene på en måte som ikke bidrar til sentralisering. Vi vil sørge for at arbeidsplassene finnes der hvor vanlige folk lever og ønsker å bo. Så skal vi ha en variert og bærekraftig fiskeflåte, og vi skal komme med en ny kvotemelding.
2. Vi skal sørge for viktige tjenester nærmere folk.
Nærhet til velferdstjenester skaper både trygghet og livskvalitet. Utviklingen med sentralisering har skapt utrygghet og konflikter mellom folk. Denne utviklingen må snus! Vi ønsker en stat som satser i nord, og ikke trekker seg unna.
Derfor har vi startet opp arbeidet med en stortingsmelding om distriktspolitikk. Nord-Norge vil ha en helt sentral plass her. Vi er i gang med å gjenopprette flere polititjenestesteder og vi har bevilget vesentlig mer for å styrke politidistriktene. Vi styrker kommunehelsetjenesten og lokalsykehusene. Vi er i gang med å bedre ambulanseberedskapen i Nord-Norge, og det kommer en egen redningshelikopterbase i Tromsø. Vi styrker sykehusøkonomien og satser kraftfullt på velferdsteknologi som skal gi bedre helsetjenester i distriktene.
3. Kunnskap skal være nav i nordområdepolitikken.
Kunnskap må være drivkraften i nordområdepolitikken. Her ser vi et voldsomt paradoks: Samtidig som Nord-Norge skriker etter kompetanse, har utdanningsinstitusjoner og fagutdanninger blitt svekket. Landsdelen trenger kompetente arbeidstakere innen nær sagt alle fag – ikke minst elektrikere, mekanikere, frisører, lærere og sykepleiere. Regjeringen har allerede bedt utdanningsinstitusjonene om å øke opptaket med 500 sykepleierplasser. I Tromsø vil det være 15 nye studieplasser på medisin fra neste studieopptak som første del av en opptrappingsplan. Når den er ferdig, vil det være 90 flere legestudenter på UiT.
Vi skal sammen sørge for at Nord-Norge blir en foregangsregion for yrkesrettet, desentralisert utdanning! Vi skal satse på gode fagskoler og yrkesfag, og bygge videre på Nordlands gode arbeid med læreplassgaranti.
4. Vi skal knytte nordområdene tettere sammen med infrastruktur.
Et godt transportsystem er åpenbart avgjørende for utviklingen av Nord-Norge. Folk og varer må flytte på seg – internt i Nord-Norge, til resten av land, og ut i verden. Her er det store avstander og tøft klima, og det gir ekstra behov for god infrastruktur.
Sammen med fylkene skal vi legge en plan for å redusere vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene. Vi skal bygge hydrogenferger som skal trafikkere en av Norges lengste og mest værutsatte fergestrekninger. Ulykkesutsatte E8 skal nå bygges ut, og «Ny by – ny flyplass» i Bodø skal realiseres. Vi ønsker å bruke kortbanenettverket i nord i arbeidet med teknologiutvikling og elektrifisering av luftfarten, der Norge har en unik mulighet til å være tidlig ute. I Hurdals-plattformen har vi også et tydelig mål om å arbeide for å realisere Nord-Norge-banen.
5. Vi skal gjøre nordområdene til vårt viktigste fredsprosjekt
Vi kan ikke velge vår geografi eller våre naboer. Vi må derfor ha et fungerende forhold til vårt naboland i øst. Det krever at vi snakker sammen. Vi skal bidra til lavspenning i våre nærområder gjennom norsk tilstedeværelse og ved å opptre tydelig, forutsigbart og beroligende.
Samtidig skal vi styrke forsvarsevnen i Nord-Norge – til lands, til sjøs, i lufta og i det digitale rom. Det er avgjørende med øving og trening med våre allierte, og vi vil ha et tettere sikkerhets- og forsvarssamarbeid med våre nordiske naboland.
Det må bo folk i nord. Da trenger vi en aktiv næringspolitikk og tjenester nær folk. Vi trenger et utdanningstilbud tett på arbeidslivet og en infrastruktur som gjør at folk og varer kan flytte på seg. Og vi må forvalte våre naboskap i nord klokt.