Forslag til «Langtidsplan» gir verken nok trygghet og beredskap
Regjeringen la frem sitt forslag til neste «Langtidsplan for Forsvaret» 17.04.20. Selv om det er enkelte positive elementer i forslag, er hovedinntrykket er det er for lite, for sakte og ikke tilstrekkelig til å gi tilstrekkelig trygghet for innbyggerne i nord og i landet som helhet.
Av; Nils Ole Foshaug - Leder Troms AP og Bjørn Inge Mo (Ap)- Fylkesrådsleder Troms og Finnmark
Regjeringen la fredag frem sitt forslag til langtidsplan for forsvaret (LTP) for de neste åtte årene. Forsvarsministeren viste til at planen baserer seg på mange innspill, og blant annet uttalelser fra Troms, Finnmark og det nye fylkestinget og fra flere av forsvarskommunene i nord. Samtidig slo ministeren fast at Forsvarssjefens fagmilitære råd var det viktigste og mest helhetlig innspillet til planen.
Regjeringen legger på samme måte som Forsvarssjefen til grunn en endret og forverret sikkerhetspolitiske situasjon i våre nærområder. Det er således viktig og avgjørende for vurdering av den foreslåtte planen, at den evner å bidra til trygghet, sikkerhet og nasjonal handlefrihet.
Vår vurdering er at den foreslåtte plan i mindre grad styrker vår nasjonale evne til å ta et større ansvar for vår egen sikkerhet, og viser til at Forsvarsjefen i sine kommentarer til forslaget uttaler at «Regjeringens valg av ambisjonsnivå gjør det vanskelig å ta særlig større ansvar i egne nærområder utover det som ligger til grunn i dagens plan. Bidragene til NATOs styrkestruktur og operasjoner kan opprettholdes på dagens nivå, men vil kunne gå på bekostning av den nasjonale beredskapen.»
Vi er særlig bekymret over om planen i for liten grad og for langt frem i tid, anbefaler de rette tiltakene for Hæren og landmakten. Anskaffelser av nye stridsvogner er allerede skjøvet på i flere år, og vi risikerer at det kan gå ytterligere ti år før disse vil være på plass på norsk jord. Og vi er svært skuffet over at Regjeringen ikke foreslår at Hæren skal få beholde større og egnet dedikert helikopterstøtte. En helikopterkapasitet som både Sjef Hæren og Forsvarssjefen har anbefalt bør videreføres av militære hensyn, men også en kapasitet som mange ganger har vist seg avgjørende også for den sivile beredskapen i nord.
På den positive siden noterer vi oss og støtter forslagene om å videreføre den satsning i Finnmark som et flertall på Stortinget vedtok høsten 2017. Videre er det bra at 2.Bataljon ikke legges ned som en stående avdeling, noen vi har advart mot fra forslaget ble fremlagt for noen år siden. Og det er gledelig at det foreslås etablering av en fjerde kampbataljon i Brigade Nord, og at den skal lokaliseres i Troms.
Samtidig registrerer vi at Regjeringen ikke går videre med Forsvarssjefens forslag om ytterligere styrking av landmakten, som ville gitt bedre beredskap i de sørlige deler av landet, og ytterligere styrking i nord. Vi registrer også at vurderingen knyttet til Sjøforsvaret og behov for et sterkt kystforsvar, er skjøvet på til en ny runde med utredninger. Dette ligner mye på den utsettelsen landmakten fikk for fire år siden.
Vi vil også minne om at den viktigste beredskapen du kan ha, er de tiltakene vi kan gjøre for å forebygge at hendelsene inntreffer. Samtidig som vi mener vi trenger et styrket forsvar, støtter vi opp om Norge skal bidra til et sterkt NATO, til et FN med bred legitimitet og et godt naboskap med alle våre naboer både i nord og sør. Vi skal fortsatt bidra til et godt folk-til-folk-samarbeid i vår region.
Fylkeskommunen og fylkespartiet vi på sine respektive arenaer og opp mot ulike samarbeidspartnere blant forsvarskommuner og forsvarsorganisasjoner i nord, ta initiativ til en felles og tydelig anbefaling til Stortinget, som nå skal behandle og endelig vedta ny langtidsplan for forsvaret. Vår anbefaling er at det vurderes tiltak som både kan styrke og rasker gi mer trygghet og sikkerhet, og særlig mener vi det er påkrevd med forbedringer for landmakten, helikopter og et bedre kystforsvar.