Hallo fiskeflåten!

Det handler om båndet mellom hav og land, kvinne og mann.

Cecilie Myrseth, stortingsrepresentant og leder av Troms Arbeiderparti

Av Cecilie Myrseth, fiskeripolitisk talsperson for Arbeiderpartiet

I 1969 starta NRK radioprogrammet «Hallo fiskeflåten». Fiskeriene skapte verdier, men var også mennesker med familie og venner. Derfor skulle radioprogrammet styrke kontakten mellom sjøfolk og de som ventet hjemme. Programmet ble svært populært. Annenhver fredag kunne du høre koner, barn og mannskap sende plateønsker til hverandre.

I dag er radioprogrammet for lengst gått ut av tiden og teknologien har endret måten vi holder kontakten på. Behovet for helhetlig tenking er fortsatt nødvendig. Ikke bare skal fiskeriene være en god og forutsigbar arbeidsplass, men også være tilpasset vår tid og menneskene som lever i den. Sånn at fisken gir arbeid og ringvirkninger både i dag og i morgen.

Å være ny fiskeripolitisk talskvinne for Arbeiderpartiet i et slikt mulighetsrom er både spennende og krevende. Fremst står prinsippet for hvordan vi forvalter fellesskapets ressurser med bærekraft. Dernest å lytte til de som jobber og lever langs vår fantastiske kyst. Til sist å utvikle politikk slik at interessene både til båt og land ivaretas og henger sammen.

I dag opplever jeg at vi har en næringskomité på Stortinget med stor interesse for fiskeripolitikk. Vi deler ståsted ved å ha vokst opp ved kysten, men har ulike politiske løsninger. Det gir debatt og bidrar til å løfte fiskeripolitikken opp på den nasjonale agendaen. Dette er bra for næringa og bra for Norge. Fiskerinæringa, fiskeflåten, industrien og lokalsamfunn har vært gjennom en lang periode med debatt, usikkerhet rundt rammebetingelser og en stykkevis og delt politikk. Det må vi ta på alvor. Mitt løfte er at Arbeiderpartiet skal bidra til løsninger som står seg for å skape vekst, arbeidsplasser og sikre at vi kan leve av havet og fisken til evig tid.

Denne høsten har Stortinget vært tydelig til fiskeriminister Per Sandberg (Frp) om at vi er utålmodige. Vi ønsker flere saker på bordet til diskusjon og behandling. Vi er utålmodige når det kommer til å få diskutert innholdet i Eidesen-utvalgets rapport. Rapporten gir en god virkelighetsbeskrivelse selv om det er flere av konklusjonene i rapporten som Arbeiderpartiet er uenig i. Det mest kontroversielle er nok å tillate evigvarende kvoter, strukturering under 11 meter og industrikvoter. Alle tre er forslag Arbeiderpartiet er imot. Vi er heller ikke enige i forslaget om å forlenge avviklingen på de evigvarende kvotene til 2040. Vårt utgangspunkt er at de skal føres tilbake som opprinnelig avtalt fra 2026 og utover.

I året som har gått, har Arbeiderpartiet vært kritisk til flere av Sandberg sine forslag. Ikke fordi vi ønsker å si nei, men fordi vi mener de har feil medisin. Vi har reagert kraftig når våre grunnsteiner og grunnlover utfordres gjennom den såkalte Klo-saken, hvor det nå er åpnet opp for at industrien får kjøpe kvote og båt. Klo-saken er prinsipiell fordi det er første gang det gis dispensasjon knyttet til industriens eierskap til kystfiskefartøy. Jeg har ennå ikke hørt én begrunnelse på dette fra ministeren som står seg.

Det skjer mye spennende med havet som utgangspunkt, ikke minst når det kommer til bruk av restråstoff for å skape nye og innovative produkter. Ved forskningsinstitusjonen NOFIMA jobber de nå for at hoder, rygger og annet fiskeavskjær skal bli kosttilskudd. Disse kan selges for inntil 400 kroner kiloet, men da må fiskesmaken bort og NOFIMA-forskerne er på saken. Samtidig er vi nødt til å ta vare på havet, hvor plast stadig blir en større utfordring. Helt opp til Svalbard kommer plasten og havner i magen på havhest, ifølge Norsk Polarinstitutt. Derfor er initiativet til Tromsø-ordfører Kristin Røymo om en mest mulig plastfri by både spennende og framtidsrettet.

Så hva med 2018. Hvilke utfordringer står vi overfor og hva har jeg tenkt å løfte? Først og fremst har jeg tenkt å bruke så mye tid som mulig utenfor Stortinget for å møte store og små aktører i næringa, til havs og på land. Heldigvis har vi også mange ordførere og lokalpolitikere langs kysten med et brennende engasjement for kyst og lokalsamfunn. Ikke minst har vi mange ordførere som er tydelige politiske stemmer for fiskeripolitikken, deriblant Siv Dagny Aasvik i Hadsel og Stine Akselsen i Lebesby.

Det bringer meg over til en viktig politisk debatt jeg har tenkt å bruke min rolle som stortingsrepresentant til å løfte. Hvordan får vi flere kvinner til å velge fiskeri? Rett før jul kunne vi lese om søstrene og fiskerne Sisilie og Mathilde Skagen fra Andenes, som tar et oppgjør med det de kaller «gubbeholdninger» i næringa. Før dem er det flere tøffe kvinner som har stått opp mot holdninger som hører fortiden til. Vi skal lytte til disse modige og viktige stemmene. Derfor er initiativet til Trude Halvorsen i Hasvik om et eget kvinnelig fiskarlag noe jeg støtter.

Igjen handler det om den helhetlige tanken «Hallo fiskeflåten» favnet, men som tilpasser seg vår tid med kvinner både i båten og på land. Både de som mødre - og mennene som fedre. På nyåret vil jeg invitere til lunsj og miniseminar på Stortinget for kvinner i fiskerinæringa. Det er ikke kun næringa som må gjøre en jobb for å sikre like muligheter for kvinner og menn i fiskeriene. Politikken må også endres og utvikles. Om lovverket er til hindring for likestilling, må den endres.

Det finnes ingen land i hele verden med bedre utgangspunkt for å lede an i å utvikle mulighetene som finnes i havet enn det Norge har. Det gjør det utrolig spennende å være fiskeripolitiker. I tillegg til våre naturgitte fortrinn og sterke havnæringer, har vi solide fagmiljø knyttet til havet. Dette må vi kople på politikken som setter kysten, menneskene og vår tid sammen. Jeg gleder meg til å møte mange av dere, kystens og havets folk der dere er, i debatt og dialog eller på Stortinget. For med fisken skal vi møte framtida.

Etter at det populære radioprogrammet ble tatt av lufta, skrev forfatter Bård Gudmund Tennevik-Hansen i boka «Fra djevelmaster til Hallo fiskeflåten»: – Ingen program ga så god kontakt mellom den jevne kvinne og mann.

Der må vi også være når vi former framtidas fiskeripolitikk.

Med ønske om at 2018 blir et godt og spennende fiskeriår!