Iskanten

Vedtatt på årsmøtet i Troms Arbeiderparti, 23. februar 2020

Havforvaltning er viktig i Norge, vi har store havområder på seks-sju gangar landarealet. Disse områdene er svært rike på ressurser. Aktiviteter og verdiskaping i disse havområdene må baseres på en faglig og kunnskapsbasert tilnærming som ivaretar de store natur- og miljøverdiene. Norge har etablert forvaltningsplaner for Barentshavet og Lofoten, Norskehavet og Nordsjøen-Skagerrak. Formålet med forvaltningsplanene er å legge til rette for verdiskaping gjennom bærekraftig bruk av ressurser og goder i havet, samtidig som økosystemets produktivitet og naturmangfold opprettholdes.


Arbeidet med revidering av forvaltningsplanen for Barentshavet inkluderer spørsmålet om hvordan man definerer den såkalte iskantsonen. Iskantsonen er området der fast is går over til åpent hav. Utbredelsen varierer med årstidene, og betegnes som et biologisk «hotspot» med algeoppblomstring om vår og sommer, og et viktig matfat for fisk, sjøfugl, sel, isbjørn og grønlandshval. Slik sett er iskantsonen et unikt økosystem og et svært produktivt havområde.


I 2019 kom Faglig Forum - det faglige samarbeidet mellom en rekke etater som gir innspill til forvaltningsplanen - med sine vurderinger av hvordan iskanten kan defineres. Flertallet i forumet anbefaler at iskanten defineres som et område med såkalt 0,5 % isfrekvens, fordi de sårbare områdene er avhengige av iskantens dynamiske natur. Både forskning og miljøfaglige råd har vist at forurensning og oljeutslipp kan få store økologiske konsekvenser for iskantsonen og dens funksjon og produktivitet.


Stortingets behandling bestemmer vil avgjøre hvordan Norge i fremtiden forvalter store naturverdier og næringsinteresser i store havområder. Troms Ap mener at kunnskap må ligge til grunn for politiske prioriteringer og forvaltningsvedtak. Når regjeringen har lagt fram sitt forslag til definisjon av iskanten, anbefaler Troms Arbeiderparti at Aps stortingsgruppe baserer politikken på faglige råd fra Faglig Forum om at 0,5 % isfrekvens, der ny kunnskap tilsier at arts- og biologisk mangfold i hele vannsøylen og områdets sårbarhet må tillegges større vekt enn tidligere. En dynamisk iskant eller flytting av iskantsonen nordover kan ikke være aktuelt.


Troms Ap vil påpeke at en slik definisjon av iskanten ikke utelukker aktivitet og næringsvirksomhet i området, men at dette må innebære at man tar særlige hensyn til produktiviteten i økosystemene og at miljøfaglige råd vektlegges for hvilken aktivitet som kan drives forsvarlig og bærekraftig. Det ligger store muligheter for utvikling av en rekke nye næringer i nord generelt og Barentshavet spesielt. Med en offensiv politikk for bærekraftig utvikling kan dette gi Nord-Norge en særlig posisjon i det grønne skiftet, basert på de unike

 

og fornybare ressursene i landsdelen. Forutsetningen er at utviklingen skjer kunnskapsbasert og innenfor rammen av miljømessig bærekraft og klimahensyn.


Arbeiderpartiet har større ambisjoner om en langt mer aktiv næringspolitikk enn dagens regjering. Vi må lage planer for hvordan vi skal bygge sterke, bærekraftige industrier basert på de næringsklyngene oljealderen skapte: Innen karbonfangst, -bruk og –lagring, flytende havvind, hydrogen, ren, kraftforedlende industri, klimavennlig skipsfart og sirkulærøkonomi. Vi vil ha en tydelig plan for å øke eksporten, og vi vil legge til rette for at nye næringer bygges opp parallelt med fortsatt olje- og gassvirksomhet, slik at vi er beredt når petroleumsinntektene går nedover.