Jeg hører hva statsråden sier, men ser hva han gjør

Vi har en regjering som snakker mye om å satse på havet, og på havnæringene. De forteller om betydningen av levende lokalsamfunn langs kysten. Og de uttaler at de vil legge til rette for økt produksjon og verdiskaping langs kysten.

Men så kom statsbudsjettet, og det ble nok en gang klart for oss alle: Høyreregjeringen satser ikke på kysten. De satser heller ikke på dem som henter sin inntekt fra havet. Det hjelper lite å snakke, når det er handling som trengs.

 Høyreregjeringen kutter stort i ordninger som skal bidra til vekst, utvikling og verdiskaping langs hele kysten.  Et eksempel på dette er avviklingen av det statlige føringstilskuddet.

Fiskeribladet har hatt en rekke oppslag de siste ukene om hvordan dette vil ramme mange lokalsamfunn langs kysten. Denne uka kunne vi lese om den planlagte mottaksstasjonen for fisk i Midt-Troms som nå står i fare.  

Andre eksempler på hvor dårlig budsjettet er for kysten, er den kraftige underfinansieringen av fiskerihavnene. Blant de mer smålige kuttene finner vi avvikling av tilskuddet til velferdsstasjoner for fiskerne - på tilbudet om klesvask, en dusj og samvær med kolleger over en kopp kaffe.    Vi må se at hav og land henger sammen. Det er viktig for å sørge for at mer av fiskeriressursene gir stabilitet og forutsigbarhet for fiskeindustrien. For Arbeiderpartiet er det en klar målsetting å bearbeide mer for å øke verdiskapingen, og gi trygge, attraktive og helårlige industriarbeidsplasser langs hele kysten.

Regjeringen har også et uttalt mål om å øke verdiskapingen langs kysten basert på fisken. Men også her er det forskjell på hva de sier og hva de gjør. Før ferien la fiskeriminister Nesvik fram den lenge etterlyste strategien for flere helårs arbeidsplasser i fiskeindustrien. Der kommer det flere gode beskrivelser av situasjonen i næringen i dag. Blant annet pekes det på at graden av sesongarbeid påvirker både rekruttering og lønnsomheten i næringen. Men hva er så regjeringens svar på dette? De mener åpenbart at korttidskontrakter og innleie av arbeidskraft gjennom bemanningsbyråer er svaret.  Regjeringens angrep på permitteringsreglene for fiskeindustrien vil svekke mulighetene våre for å sikre mer bearbeiding av sjømat. Med andre ord så kan regjeringen bidra til at vi går glipp av både arbeidsplasser og verdiskaping. Stikk i strid med en tverrpolitisk målsetting. Dette kuttet er også et angrep på arbeidsfolks rettigheter. Vi har sett at de gjør det samme også overfor sjøfolka: Prinsippet om at det er norske lønns- og arbeidskår som skal gjelde på norsk sokkel utfordres stadig. 

Når høyreregjeringen nå skal kutte i permitteringsreglene, argumenteres det med at «større fartøyer, fremvekst av oppdrettsnæringen og bruk av innleid arbeidskraft bidrar til at næringen er mindre sårbar for vær og variasjon i råstofftilgang». Dette holder ikke, og det fikk også næringskomiteen høre fra flere da vi hadde åpen budsjetthøring.  Sjømat Norge var blant dem som stilte seg undrende til denne argumentasjonen. Tilgang til råstoff er jo i stor grad basert på både været og når fisken faktisk er tilgjengelig. En av de viktigste grunnene til at vi har permitteringsordningen handler jo nettopp om at tilgangen på råstoff er tidvis uforutsigbar.

Det er Stortinget som har bestilt strategien om helårs arbeidsplasser. Der pekes det blant annet på betydningen av å holde på råstoffkompetansen næringen har bygd opp gjennom mange år. Og på hvordan en satsing på ny teknologi, nytt produksjonsutstyr og mer automatisering   vil kunne gi mer attraktive arbeidsplasser og bedre lønnsomhet i næringen. I Arbeiderpartiet har vi mer troen på denne linja.  Men da må vi være villig til å satse.  Dette er en naturlig del av vår aktive næringspolitikk. Derfor kommer vi til å stemme mot dette angrepet på kysten når statsbudsjettet skal behandles, og stemme for virkemidler som bidrar til lys i både hus og fabrikker.

Regjeringen har allerede lagt fram sitt forslag. FrP, Høyre, KrF og Venstre har vist sitt sanne ansikt. De snakker pent om å skulle skape arbeidsplasser og verdiskaping langs hele kysten, men når de har muligheten til å vise hvordan det skal gjøres, står resultatet til stryk.

Arbeiderpartiet vil en annen vei. Flertallet på Stortinget har fremdeles en mulighet. De kan lytte til næringen og gjøre som Arbeiderpartiet. Gjør om på kuttene, det er ennå ikke for seint!