Kan det bli 100.000 samisktalende i 2050?

Av Cecilie Terese Myrseth, stortingsrepresentant og Johan Vasara, medlem av Arbeiderpartiets nordområdeutvalg

 Mørketiden slipper endelig taket, sola klatrer høyere og vi samles til fest. Samenes nasjonaldag 6. februar har gått fra lokal markering til nasjonal feiring. Stadig større, bredere og stoltere. En festdag som viser mangfoldet i det samiske folk – enten du er i by eller bygd, på innlandet eller kysten, i nord eller sør.  Det gleder ekstra stort å se barnehager, skoler, bedrifter og andre i stadig større grad omfavne den samiske nasjonaldagen. Omfavnelsen anerkjenner og synliggjør språket, kulturen og ikke minst samene som folk. En stor takk til alle de samiske ambassadørene på nasjonale scener, men også hverdagsheltene i barnehager, klasserom, sykehjem og sykehus og alle de som står på for det samiske ute i arbeidslivet. Innsatsen deres er uvurderlig for samiske barn og unge, de eldre og alle som på ulike vis kjenner varmen i å få bruke hjertespråket i møte med velferdssystemet.  Samiske barn og unge, fedre og mødre, studenter, arbeidere og eldre lever sine hverdagsliv. Ikke alltid like synlig, men likevel der. I disse dager vet vi at det sys, parteres kjøtt og bakes. Men også at dagen markeres i all enkelhet hjemme. I sosiale medier ser vi at heiagjengen til 6. februar blir stadig større, selv om dagen fortsatt kan bli mer intrigert i alle nordmenns bevissthet.  Alt dette bør inspirere til høyere ambisjoner for å videreutvikle samisk språk og kultur!  Vi vet at det kan finnes om lag 100 000 samer bosatt i Norge, Sverige, Finland og Russland, men at bare 20 000 – 30 000 snakker samisk. Tidligere tiders forfeilede språkpolitikk har ført til at de samiske språkene i Norden karakteriseres enten som truede eller utdødd av FN. Vi kan ikke ha andre ambisjoner enn at antallet samisktalende både kan og skal øke betraktelig. Det betyr at vi nasjonalt og nordisk må sette oss felles mål om at alle samer skal få muligheten til å lære seg samisk, slik at vi i 2050 forhåpentligvis kan lese av statistikkene at vi har 100 000 samisktalende i Norden.  I vårt eget land legger allerede lovverket opp til en slik utvikling, da alle samiske elever uavhengig av bosted har en individuell rett til undervisning i samisk. Dessverre viser utviklingen at lovvedtak ikke er nok, vi må følge opp med ulike tiltak som f.eks. de som er listet opp av tiltak i Hjertespråk-rapporten. Dette krever et nasjonalt løft, et ansvar som ikke kan overlates til kommuner og ildsjeler alene. Vi må ha målrettet informasjon for samiske småbarnsforeldre om språkvalg og et mer automatisert «språkspor» fra spedbarnskontroller via barnehage og til skolen. Det samiske språket må gå fra å være en særregel til å bli normalen, likeverdig med norsk språk. Til det må vi sørge for nok barnehageplasser, nok lærere, nok materiell, en tilpasset skole og kampanjer også rettet mot offentlige myndigheter. I dag viser statistikkene at mange verdifulle språkbrukere faller av på veien.  Arbeiderpartiets nasjonale program for 2021 – 2025 setter mål om seg at Norge skal være et foregangsland for urfolksrettigheter, og foreslår blant annet flere samiske ressurser til barnehager, skoler og helseinstitusjoner. Det er også første gang Arbeiderpartiets nasjonale program foreslår et eget nasjonalt samisk kulturløft. Hvorfor og hvilken stor betydning dette vil ha for identitet, språk og kultur trenger ingen nærmere forklaring. Flere i landsdelen må få tilgang til å lære samisk. I Tana viser Arbeiderpartiet vei. Samisk blir obligatorisk fra skoleåret 2021-2022. Det første året vil dette gjelde for alle elever fra 1. til 4. trinn.

Vi har begge sett hvordan Samenes nasjonaldag har vokst seg større og viktigere – fra spredte arrangementer på bygda til nasjonal fest. I år markerer NRK dagen med et bredt tilbud. Det hele toppes med en times samisksending på NRK1. Og som en kuriositet; kanskje sikrer dagen at Norge får to joikebidrag i MGP-finalen. En gang var det banebrytende med ett.

Alt dette forteller oss at det samiske språket og kulturen sin plass ikke trenger å stoppe her, og at vi alle bør kunne ha høye ambisjoner på dets vegne. Det skylder vi alle de store og små som har et ekstra bankende hjerte på 6. februar.

Lihkku beivviin!

Vuorbbe biejvijn!

Læhkoeh biejjine!