Merkelig elektrifiseringsangst

Av Nils-Ole Foshaug, leder i Troms Arbeiderparti

Elektrifisering av Melkøya betyr arbeidsplasser, mer kraft og grønn omstilling. Alt dette er bra for oss som bor i nord. Likevel er avisene full av pessimistiske formaninger om hva elektrifiseringen innebærer, så la meg rydde litt i denne elektrifiseringsangsten.

For det første. Elektrifisering av Melkøya kutter klimagassutslipp. Årlige utslipp vil bli redusert med 850 000 tonn. Det er det samme som en million flyreiser tur-retur Tromsø-New York hvert eneste år. Med andre ord, en betydelig reduksjon som er viktig for å bremse klimaendringene.

Men utrolig nok har deler av klimabevegelsen vært negative til elektrifiseringen av Melkøya. Blant disse stemmene, finner vi dem som vil avvikle norsk petroleumsindustri så raskt som mulig. I deres regnestykke, betyr elektrifiseringen en forlengelse av gassalderen. Logikken som følger, er at elektrifiseringen derfor bidrar til mer klimautslipp. Dette er å snu det hele på hodet. For Europa vil ha behov for gass i mange år fremover, og LNG fra et elektrifisert Melkøya vil bidra til at den gassen har så lave utslipp som overhodet mulig. Arbeiderpartiet vil videreutvikle, ikke avvikle norsk industri.

For det andre betyr elektrifiseringen arbeidsplasser. Støre-regjeringens beslutning sikrer 900 arbeidsplasser knyttet til Melkøya og leverandørindustri i Nord-Norge. Uten elektrifiseringen, ville disse arbeidsplassene stått i fare for å forsvinne. Et slikt scenario er fullstendig uaktuelt for Arbeiderpartiet.

For meg er det som stortingsrepresentant viktig å fremheve at Nord-Norge og nordområdene er en avgjørende del av den norske økonomien, og at regionens betydning vil bare øke i årene fremover. Men da må også vi som bor her i nord ønske endringer velkommen. Elektrifisering av Melkøya betyr over 13 milliarder i investeringer i Nord-Norge. Dette vil føre til arbeidsplasser i hele regionen, ikke minst i Finnmark. Det er noe vi i landsdelen bør glede oss over.

For det tredje skal strømprisen forbli lav i Nord-Norge. Regjeringen har gjort det klinkende klart at vi skal vi bygge ut mer kraft og mer nett i nord, før Melkøya elektrifiseres. Jeg vil samtidig understreke at vi allerede i dag har et kraftoverskudd i Nord-Norge, på over 10 TWh. Til sammenligning vil elektrifiseringen av Melkøya ha behov for rundt 3 TWh. Men det er ingen tvil om at vi fremover vil ha behov for mer kraft i nord. Det har også vi i Arbeiderpartiet vært tydelige på, for vi har store ambisjoner for Nord-Norge, og med billig kraft vil landsdelen være gunstig plassert for nye industrietableringer.

For det fjerde, kan jeg betrygge folk om at de slettes ikke vil trenge å kjøre slalåm mellom vindturbiner i nord. For som nevnt over, er det ikke vanvittige mengder kraft det er snakk om. Finnmark er stort, og vi skal finne områder for kraftutbygging som påvirker reindriften minst mulig, i god dialog med lokale myndigheter, reindriftsnæringen og Sametinget. Ved vurdering av prosjekter, vil selvsagt ordinær saksbehandling ligge til grunn. Det vil slettes ikke være fritt fram å bygge ut, slik enkelte skeptikere har antydet. Prosjektene må sikre at reindriftens vilkår ikke blir ødelagt, og må sørge for minst mulig naturinngrep.

Arbeiderpartiets mål er å utvikle nordområdene til verdens mest bærekraftige region, og for oss er industrien er en viktig del av klimaløsningen. Og det er nettopp det elektrifiseringen av Melkøya og kraftutbygging i nord handler om, nemlig å videreutvikle industrien, skape flere arbeidsplasser og samtidig redusere klimagassutslippene. Om du tror det er negativt for Nord-Norge – tro om igjen!

Dette innlegget har stått på trykk på Nordnorskdebatt.no