Når minuttene teller

For tiden viser NRK dokumentarserien 113 om akuttberedskapen i ved Universitetssykehuset i Nord-Norge. Den er virkelig å anbefale. Det er betryggende å kunne se dyktige fagfolk gjøre jobben sin. Vi er helt avhengige av en sterk prehospital tjeneste for at folk skal kunne bo alle steder i det langstrakte landet vårt. Serien viser tydelig at folks trygghet bygger på en sterk akuttberedskap. 

Senterpartiet har denne vinteren hatt et prisverdig engasjement for ambulansetilbudet og akuttmedisinen i landet. Dessverre har den ofte kommet i form av kritikk av Arbeiderpartiet. Årsaken er at vi like før jul ikke støttet Senterpartiet i en umiddelbar forskriftsfesting av responstider i ambulansetjenesten i Stortinget. Forslaget ble fremmet av Senterpartiet, med støtte av SV og KrF, og ville ført til krav om responstid for ambulanse på 12 minutter i tettbebygde strøk og 25 minutter i utkantstrøk.

Arbeiderpartiet er enig med Senterpartiet i at responstidene i ambulansetjenesten må ned. Utviklingen i akuttmedisinen de siste årene, med en manglende vilje til å prioritere opp tilbudet, er en styring av helsetjenesten som leder rett i grøfta. Folks trygghet blir til uro, hvis de ikke er sikre på at ambulansen rekker frem i tide. 

Problemet er at Senterpartiet er så ivrig med å rette opp at de styrer ned i grøfta på andre siden. For burde vi lage en regel som slår fast en lengre ventetid på ambulanse i distriktet enn i tettbygde strøk? Og burde vi styre hele tjenesten etter responstidstallene? Akuttberedskapen handler om alt fra det tekniske utstyret i ambulansebilene til blålyspersonellets kompetanse. Den kompetansen som skinner gjennom i serien 113. Å binde responstidene med en gang, slik Senterpartiet ønsket seg, er den samme typen blind målstyring som det samme partiet så ofte raljerer mot i helsetjenesten. Er det et signal vi har fått fra de som jobber der ute, så er det at vi bør være forsiktige i bruken av slike styringsmål. Hvis det kommer en bil innen 25 minutter, så hjelper det lite hvis de ikke har det rette utstyret. 

Arbeiderpartiet er ikke fremmed for en lovfesting av responstider. Men å dytte mer målstyring på helsetjenesten uten at det er skikkelig utredet kan vi ikke forsvare. Så istedenfor fremmet vi forslag om at regjeringen må lage en stortingsmelding om akuttmedisin. I tillegg laget vi et alternativt budsjett der helseforetakene ville hatt 300 millioner mer til å styrke blålystjenestene. 

Vi forstår at folk er redde for at ambulansetilbudet skal bygges ytterligere ned, mens vi venter på stortingsmeldingen. Derfor foreslo vi også at det ikke skulle gjøres betydelige endringer i den akuttmedisinske kjeden, i påvente av meldingen. Dessverre stemte Senterpartiet mot. Det burde vise at de i denne saken er mer opptatt av symbolpolitikk enn å bedre forholdene for ambulansetjenesten i distriktene. 

Ingvild Kjerkol

Helsepolitisk talsperson for Arbeiderpartiet