Tre grep for å styrke den psykiske helsen til barn og unge

I disse dager starter barn og unge på et nytt skoleår. Det betyr nye muligheter til å knytte vennskapsbånd, lære og oppleve mestring. Samtidig er dette en ekstra vanskelig tid for mange. For mange unge er skolestart forbundet med stress, press og bekymringer.

Stadig flere unge rapporterer om psykiske plager. Det er ille for den enkelte, for deres nære og for samfunnet som helhet. De siste ti årene har stadig flere blitt diagnostisert med psykiske plager. Det er en utvikling som har fått holde på for lenge og som vi må ta på alvor.

Tre grep for en styrket psykisk helse

Å skape en positiv utvikling for unges psykiske helse er en sammensatt utfordring som krever at flere aktører jobber sammen. Det må gjøres en innsats i alle landets kommuner for å snu den negative trenden. Regjeringen har bevilget ressurser over statsbudsjettet og Stortinget skal i høst vedta en opptrappingsplan for psykisk helse. Det er en viktig drahjelp for det arbeidet som gjøres i kommunene. Vi vil trekke frem tre ting som helt avgjørende. Mer kunnskap om hvorfor flere opplever psykiske plager, flere tilgjengelige lavterskeltilbud og et krafttak for de som trenger ekstra hjelp.

Mer kunnskap

Vi må erkjenne at det er mye vi ikke vet om hvorfor et stadig økende antall unge rapporterer om psykiske plager. Regjeringen har derfor satt ned et utvalg som skal studere årsakene til denne utviklingen. Vi må vite mer om årsakene til at unge rapporterer om flere psykiske plager enn før. Det er helt avgjørende for å kunne sette inn mest mulig effektive tiltak. Vi må vite mer om hvilke utfordringer unge står overfor for å gi dem verktøyene de trenger for å mestre hverdagen.

Flere lavterskeltilbud

Mange unge kvier seg for å oppsøke hjelp. Møte med trygge, kompetente voksne som kan gi veiledning er derfor viktig. I opptrappingsplan for psykisk helse har regjeringen satt seg et mål om at alle skal ha tilgang på et lavterskeltilbud med kompetente fagfolk.

Vi er opptatt av at unge, uansett hvor i landet de bor, skal ha tilgang på lavterskeltilbud hvor de kan snakke med noen uten henvisning fra fastlege. Kompetente fagfolk må være tilgjengelige uten at en henvisning er nødvendig

Sterke fellesskap er avgjørende for å styrke barn og unges psykiske helse. Alle barn og unge må vite at det finnes noen de kan ta kontakt med. Det kan være trygge voksne i skolen, i idretten eller på fritidsklubben, eller det kan være den uvurderlige innsatsen som gjøres i skolehelsetjenesten. Det er viktig at unge opplever at det er hjelp å finne.

De som trenger hjelp, skal få det

Vi må samtidig anerkjenne at det er unge som trenger mer enn et lavterskeltilbud. Flere må få muligheten til å få den hjelpen de trenger, på riktig nivå.

Nå skal alle barn og unge som blir henvist til Barne- og Ungdomspsykiatrien (BUP), få en vurderingssamtale. Vi vet at avslag på papir ofte fører til flere spørsmål enn svar. Gjennom samtale skal de unge selv, med egne ord, fortelle hvordan de har det. Det kan lære oss mer om unges opplevelser og sikre at unge blir hørt. At unge blir hørt og veiledet er avgjørende for at flere skal få hjelp på rett nivå.

Regjeringen har over statsbudsjettet for 2023 bevilget midler til å gjennomføre 8500 flere vurderingssamtaler med BUP enn i dag. Det gjør en forskjell for mange enkeltmennesker og deres nære. Flere ressurser inn i barne- og ungdomspsykiatrien skal få ventetiden ned for de som trenger hjelp.

Det betyr noe hvem som styrer

Når vi har utfordringer, skal fellesskapet stille opp. Vurderingssamtale i BUP, mer kunnskap og satsingen på lavterskeltilbud er blant flere viktige grep vi tar som vil gjøre en stor forskjell. Nå nærmer det seg lokalvalg, og da betyr det noe hvem du stemmer på. En styrking av det psykiske helsetilbudet krever at både lokalpolitikken og nasjonalpolitikken gjør jobben. Det kommer Arbeiderpartiet til å levere på lokalt i kommunestyresalene og nasjonalt når opptrappingsplanen for psykisk helse behandles i Stortinget til høsten.